Debattinnlegg i Klassekampen

  • av

Jonatan og Line skriver i dagens Klassekampen. Full tekst ligger under bildet.

Vi må syne Metas tomme trussel

I 2020 fikk Facebook, som nå har skiftet navn til Meta, blankt nei fra EU-domstolen til å overføre personlig data fra Europa til USA uten å overholde personvernsreglene i EU, kjent som GDPR. Dette fikk Meta til å true med å trekke sine tjenester, som Facebook og Instagram ut av EU. Men Metas trussel om å kutte båndene til Europa er ikke, og var aldri, reell.

For vi gjør daglig en byttehandel som Meta lever av: Vi får et nettverk som maser på oss om å skru på push-varsler eller installere appen til Messenger, Facebook eller Instagram. Meta får persondata de tjener milliarder på. For selskapet selger påvirkning. 

Det vil si, de selger hvor godt de kan gjette hva du vil gjøre. De selger ikke dine data, de selger en kvalifisert gjetning av hva du vil like, basert på dine data. Eller, hvor godt de kan deg til å like ting. Dette er inntektskilden til markedsføringsselskapet Meta. Jo mer de kan påvirke deg, jo mer tjener de.

Derfor har Meta et enormt behov for data for å kunne trene, utvikle, og sende algoritmene i riktig retning. Data om din alder og ditt kjønn, med også legning, fritidsinteresser, humør og politisk standpunkt.

Du utfører det digitale arbeidet som gir Meta denne dataen. Når du er på Facebook analyserer Meta hver bevegelse du gjør. Informasjon om hva du reagerer på, trykker på, eller hvor lenge du ser på en post, er gull verdt. Det gjør at Meta trenger deg på arbeidsplassen, Facebook, pålogget. Og at du tar i et tak – for Meta er du mest verdifull når du er engasjert. Da er det størst sjanse for at du poster, kommenterer og ikke logger av. Derfor sender algoritmene deg til det mest provoserende innholdet, for det er akkurat der, i grenseland mellom det ulovlige og lovlige, at engasjementet er høyest.

Til sammen blir vårt arbeid stordata som gir Meta mye makt. Makt de blant annet bruker til å tjene mer penger, ved å vise enda flere mennesker en litt mer radikal video, eller en litt mer ekstrem meningsmotstander. Din tid og oppmerksomhet er livsgrunnlaget til Meta.

Derfor kan ikke bransjen få sette sine egne krav, for Metas økonomiske modell vil alltid tjene mest på å utnytte din tid, oppmerksomhet og persondata. Det beste for Meta er om du jevnlig sjekker om du har fått noen nye oppdateringer, og scroller bort dagen.

Meta ønsker at vi skal tro at fri flyt av data er en nødvendighet, og at alle som er uenige er utdaterte teknologiskeptikere som står i veien for det uunngåelige fremskrittet. Men nyvinninger er ikke naturkrefter. De er prosesser som kan og bør styres i riktig retning. Vi bør ta arbeidet vi gjør for tekgiganten på alvor. Og som arbeidere, kan vi stille krav. Men da må vi gjøre det sammen.

Vi mener at det norske samfunnet er for avhengig av Meta. Vi har familie-chatter, arrangementer og viktig kontakt med våre nærmeste hos nettgiganten. Om du alene skulle ønske å stritte imot nytter det ikke. Å kutte båndene med Facebook føles mer ut som å kutte båndene med venner og familie, enn med plattformen til et multinasjonalt selskap. Dette monopolet vi gir Meta er ikke greit. Det tar bort vår valgfrihet.

Hva bør vi gjøre? Tenk på andre tjenester du bruker, som epost. Du kan sende e-post til tanten din uansett hvilken mail-server hun bruker. Det er samme om det er Gmail eller Outlook. Venneforespørsler, arrangementer og gruppechatter kunne fungert på samme måte, på tvers av plattformer. På samme måte som man krevde å få ta med seg telefonnummeret når man byttet teleoperatør på 90-tallet, kan man kreve at Meta ikke stenger oss inne.

Vi må se Meta for hva det er, et markedsføringsselskap som tjener penger på å frarøve deg kontrollen over ditt digitale liv. Facebook og Instagram er ikke optimalisert for å gagne deg, men for at du skal legge igjen mest mulig tid, og dermed data.

Man kan drømme om et sosial medium som gir deg muligheten til å leve et liv uten å konstant bli trukket tilbake til det. Det bør være fullt mulig med et nettverk som respekterer din teknologiske valgfrihet, og som ser på deg som forbrukeren. Istedenfor å gi deg oppgaven med å utvinne data til din egen, skreddersydde reklame.

Derfor bør vi syne Metas tomme trussel. Vi må som samfunn sørge for å gi enkeltpersonen frihet til å velge kommunikasjonskanaler. Hvis ikke tvinges vi til å selge tid og oppmerksomhet for å få tilgang til et sosialt liv. Hvis den teknologiske fremtiden skal bli lys burde vi tenke oss nøye igjennom før vi legger alle våre digitale egg i én kurv. Særlig i en kurv som først og fremst tenker på å selge dem for egen vinning. Vi trenger teknologisk valgfrihet.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.