Det følgende er en skildring av tankene vi tok med oss fra et møte med Petter Bae Brandtzæg
Eksist! møtte 15 februar professor og medieviter Petter Bae Brandtzæg.
Smarttelefoner har nok, i likhet med internettet, kommet for å bli. Spørsmålet blir da hva som er forskjell på god og dårlig bruk, og hva som er forskjell på gode algoritmer og mindre gode algoritmer. Kanskje er svaret å finne i kontroll. Hva skjer når hus, og bygg blir stadig mer digitaliserte, og man ikke lenger kan skru på lyset, eller lukke opp vinduet? Er noe så enkelt som ideen «lysbryter» en vei til en bedre digital fremtid?
Om man ønsker å få forslag til filmer på netflix er det ikke noe galt i det. Men kunne det ikke være en egen funksjon? Hvorfor kan ikke netflix, eller facebook, eller nrk, ha en bryter? Slik at du kan bestemme når du skal spores og ledes? Når du skal påvirkes
Og hvorfor er persondata så umulig å få oversikt over? Hvorfor er det så vanskelig å forstå hvem som vet hva? Burde man ha en digital oversikt, en bankkonto hvor man kan se på sin persondata saldo?
Med stadig bedre KI-systemer kreves det mindre persondata for å predikere mer. Det bør åpne for nye, valgbaserte prediksjonsfunksjoner, men kan også gjøre oss mer sårbare. Det er tross alt enormt potensial for å påvirke oss, gitt all dataen som ligger ute.
Påvirkning kan ta mange former. Som å sende deg til den politikeren du er mest uenig med på facebook, eller den mest radikale videoen på youtube. Fenomenet heter «Bordeline content»
«Bordeline content» er innhold som ligger på grensen til det ulovlige innholdet, og det er det innholdet som engasjerer mest. Dette er Facebook også fullt klar over. Facebook gjør ikke det fordi de er onde, og antageligvis ikke fordi de ønsker å polarisere demokratiet. Men det er her, i dette grenselandet vi tenker minst med hodet, og mest på refleks. Det er en gullgruve for engasjement, og for «rabbit holes» som gjør at du bare må se en video til.
Til sammen blir det ett enormt problem når en hel befolkning til stadig blir presentert for de mest radikale ideene, og det mest provoserende innholdet. Men hvordan løse det, når det er dette Meta tjener mest på? Det er vanskelig å se at bransjen kan regulere seg selv, når reguleringer kutter over råmateriale som driver overvåkningskapitalismen fremover.
-Line